top of page

I slutten av mars gjestet en karakter ved instagram-navnet: @beltedyret den populære podcasten: Berrum & Beyer snakker om greier på NRK. Du kan høre opptaket her: Lenke til NRK-appen


Her får KatteKlokkeMannen passet sitt påskrevet (i den mest positive forstand) men det murrer også opp til konflikt, da Beltedyret har båret på drømmen om å lage sine egne Tiki-krus og på den måten bli den første i Norge (trenger referanse) og her kom KatteKlokkeMannen uvitende han i forkjøpet med Kon-Tiki 75års krusene på tampen av 2022: Skaff deg ett mens du enda kan!


Du kan høre om dette i en podcast-episode fra sommeren 2022: Lenke til NRK-appen


Det hører også med til historien at KatteKlokkeMannen ikke var klar over det, da han ikke hører noe særlig på podcaster (eller ser på TV for den saks skyld)


Men i det feiden om tiki-krusene farer videre og ettersigende skal kulminere i et #TikiMugOff i Oslo Spektrum lørdag 7.oktober i det Berrum & Beyer skal sende direkte foran et større publikum: se facebook-eventet her så forblir tonen mellom de to rivalene (Beltedyret og KatteKlokkeMannen) vennskapelig, i det de ha handlet både såper og krus med hverandre.


Det kjære publikum skal heller ikke se bort ifra at begge kamphanene blir å se på Oslo Tiki Weekend 9-11.juniAku Aku Tiki Bar og Kon-Tiki museet (søndagen)


Sjekk denne kule plakaten laget av Petter Nielsen @petter_one


I 2022 er det både 75år siden Kon-Tiki ekspedisjonen fant sted og 20år siden Thor Heyerdahl (1914–2002) fra Larvik døde. Oslo Tiki Weekend ble arrangert for første gang 5-7.august og tilfeldighetene skulle ha det til at 2022 også ble det året jeg ble interessert i tiki-fenomenet - noe jeg har vært bevisst på lenge, men ikke kjente omfanget av før i år.

Etter å ha lest bøkene til Sven Kirsten, (Tiki Pop, Tiki Modern og the Art of Tiki) så sitter jeg igjen med en enda større beundring for Polynesisk kunst og kultur, og ikke minst hvordan dette har blendet sammen med Amerikansk popkultur og dermed blitt sin egen greie som stadig er i utvikling - og i våre dager opplever en fornyet interesse verden over.


Bilde tilhører Kon-Tiki Museet


Menneskene har i tusenvis av år laget de flotteste ting av stein, tre og leire, og selv om vi har maskiner og fabrikker som kan lage alt som vi tidligere måtte strebe med å få til - så har likevel håndverket og foredlingen av materialer til å bli produkter vært tilstede verden over. Enten utav nødvendighet, eller utav menneskelig skaperkraft som et kreativ overskuddsprosjekt.


Mitt forsøkt på å lage mitt egen Tiki krus for å hedre Heyerdahl og hans mannskap på 5 som tilbrakte 101 døgn til sjøs på en "primitiv" balsaflåte i 1947 tilhører utvilsomt kategorien: kreativ overskuddsprosjekt. Da dette var min første eksperiment med leire og keramikk siden grunnskolen. Helt nytt (for meg) derimot var dette med å lage en støpeform av gips, som den flytende leiren skulle bli helt oppi, før den en liten stund senere skulle heles ut igjen. I mellomtiden begynner den flytende leiren å feste seg til veggene inne i gipsformen. Dette var veldig morsomt, og jeg ble like overrasket hver gang et krus kom vellykket utav formen.


Da keramikk er en ny verden for meg, så måtte alt læres - og jeg har underveis oppdaget en hel del som vil gjøre neste tiki krus prosjekt noe lettere. Youtube-kanalen til VanTiki og boka "The Essential Guide to Mold Making & Slip Casting" (2007) av Andrew Martin er mine to hovedkilder for kunnskap om dette emnet.


Modellen til kruset mitt tok utgangspunkt i Kon-Tiki ansiktet på seilet, som igjen er hentet fra en steinskulptur i oldtidsbyen Tiwanaku i Bolivia, der Kon-Tiki var solguden til Inkaene. For å sikre en fin form uten dreieskive, så ble leiren festet utenpå et bambuskrus. Deretter ble det gjort to gipsavstøpninger i en trekasse; dette var nok det mest krevende trinnet i prosessen - der jeg opplevde noe som blir referert til som "plaster disaster" og «undercuts»


Etter en del prøving og feiling var jeg omsider i gang med å støpe 1-2 krus i døgnet, da alle hadde tørket godt ble de levert til Bisque brenning i Studio 1400grader ved Porsgrunds Porselænsfabrik (som har vært i drift siden 1885) og et par dager senere til glasurbrenning. Stor takk til verkstedmester Bjørn Jenssen for super service!


Se de ferdige krusene mine her:

www.KatteKlokkeMannen.no/jul




Den kjente LykkeKatten, eller maneki-neko som den egentlig heter på Japansk har to opphavshistorier; den eldste går tilbake til Edo-perioden (1603–1868) og forteller om en katt ved Gōtoku-ji temple i Setagaya, Tokyo som lokket den lokale herskeren (daimyō) inn i en hule og dermed reddet menneske fra et lynnedslag. Katten fikk etter dette en egen helligdom ved tempelet og den dag i dag kan man beskue tusenvis av kattefigurer i mange ulike størrelser. Disse får man kjøpt i suvenirbutikken. Noen lar figuren de kjøpte bli igjen, mens andre tar de med hjem - felles for de alle er at katten er en hvit japansk bobtail og at den hilser med poten i været, for etter gammel japansk skikk så er det slik man ønsker noen velkommen inn.


Den andre, nyere og langt mer kjente opphavshistorien omhandler ei gammal fattig dame som bodde i Imado (bydel i Tokyo) som på midten av 1800-tallet var så dårlig stilt at hun ikke lenger hadde råd til å mate katten sin. Etter å ha forvist katten, skal hun ha drømt at katten sa til henne: "Hvis du lager en figur i mitt bilde, så skal jeg bringe deg lykke" Den gamle damen gjorde som katten sa; hun lagde et par keramikkfigurer og solgte de ved på markedsplassen foran det lokale tempelet og måtte stadig lage flere og sakte men sikkert kom hun seg ut av fattigdommen.


Et kjent tresnitt av kunstneren Utagawa Hiroshige fra 1852 viser salget av disse figurene, men selgeren er en annen enn den eldre damen som historien skal ha det til. Dette tresnittet er likevel det eldste bildematerialet av en slik LykkeKatt.


FOTOCRED: MUSEUM OF FINE ARTS BOSTON



Det finnes forøvrig LykkeKatter av tre som er bevart fra Endo-perioden (1603–1868)

Dette bildet er lånt fra Wikipedia og samlingen til Brooklyn Museum.



Du kan forhåndsbestille din LykkeKatt her:


Hvilken farve er din favoritt?



En annen artig sak om katten i Japan går tilbake til 1603, da det gikk ut befaling fra Keiseren om at alle katter skulle være fri - som et effektiv tiltak for å holde bestanden av rotter og mus nede. I sammenheng med all handelen som ble generert via Silkeveien, så ble også katten en slags talisman for handel og lykke. Dette er dypt plantet i den japanske folketroen med uttrykk slik som "neko wo koroseba nanadai tataru" som fritt oversatt betyr noe slik som "hvis du dreper en katt, så vil den gjemmsøke familien din i syv generasjoner". Les mer om Lykkekatten på National Geographic.com

bottom of page